tirsdag 11. september 2012

Hva er jobben min egentlig?

Det er mange som mener noe om hva en lærers jobb består i. 
For lærerjobben er det kanskje unikt at alle i relativt lange perioder av livet har vært i daglig kontakt med en eller flere utøvere av yrket - og dermed har sterke førstehåndserfaringer med ting som har fungert og ting som ikke har fungert.
Det er for så vidt ikke poenget idag, mer ment som en assosierende innledning til hva jeg mener at dagene mine består av.

En av mine trofaste fans, og beste venner, sendte meg en link til TED-talks og to korte foredrag holdt av Sir Ken Robinson (her og her).
Kort oppsummert sier Robinson noe om hva som er formålet med undervisningen - og svaret er framtiden. 
Jeg, og alle andre lærere, utdanner framtidens arbeidstakere - men har vi tatt det inn over oss?
Vi kan jo ikke lære sannheter og absolutter til elevene, vel vitende om at disse sannhetene og absoluttene slett ikke trenger å være nettopp det om kun kort tid.
Noen elementer er tidløse og vil alltid egne seg i undervisning, men hva er det vi trenger å lære bort?
Sir Robinson sitt svar er like enkelt som det er genialt; i like stor grad som lesing og skriving er viktig, så må vi lære bort kreativitet.
Elevene må utstyres med strategier, kompetanse og erfaringer som hjelper dem å finne løsninger på problemer, hindringer og utfordringer vi ennå ikke vet hvordan kommer til å se ut - fordi framtiden ikke har skjedd enda. 
Det betyr at jeg må la eleven som bruker 2 timer på å lage sin egen lekseplan, bruke nettopp de to timene - i håp om at han neste gang bruker 1,5 timer, og ikke minst at han lærer seg å selv vurdere hva som er vanskelig, krevende, morsomt, spennende etc. 
Jeg må la eleven som bruker 1 time på å merke sin nye ark-mappe, gjøre det. Da eier hun kategoriene og evner kanskje å bruke dem på en pragmatisk måte. 
Eleven som spør hva hun kan kalle de ulike fanene i samme dokument-mappe, så jeg hjelpe til å tenke hva slags type ark hun kan komme til å putte i den.
Selv spurte jeg min første teamleder om hvordan man satte ting i perm - ikke rent fysisk, men på en slik måte at det hjalp...hun er den dag i dag like flirfull når vi snakker om det.

Alt dette er små detaljer som tilsammen skaper evne til å tenke sjøl, finne løsninger på små og ettervert store utfordringer i livet.
Vi må utstyre elevene med verktøy som de kan mestre sine framtidige liv med.

Spesielt opplever jeg dette i matematikken. Elevene møter på oppgaver de synes er vanskelige og har ingen strategier for hvordan de skal finne ut av dem. Jeg vet ikke hva som er årsaken til dette, men de virker livredde for å gjøre feil, fulle av negative forventninger til egne prestasjoner og generelt hjelpeløse med tanke på hvordan man skal gripe an noe som ikke er kjent.
Her kommer kreativiteten til Sir Robinson inn; de må oppfordres og øves opp til å se på oppgaven på andre måter enn de er vant til.

Vi skal gi elevene selvtillit og selvinnsikt - de skal bli sett og lære seg å se - og de skal føle økende mestring

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar