Spillet Dragonbox har fått mye god omtale siste året. Det har vært interessant å lese de ulike anmeldelsene og ikke minst prøve ut spillet på alt fra mine egne barn (7 + 10 år) og på min far (70 år), min nevø (10 år) og diverse elever.
Den enkle konklusjonen er at spillet er en gave til all matematikkundervisning - som et supplement til noe som allerede er variert.
Slik er det nå en gang med alle gode ressurser; de er ikke bedre enn læreren som forvalter dem.
Brukt riktig er også en blyant, en terning, en kortstokk eller en lærebok en gave til all undervisning - så lenge man forvalter dem riktig.
Det Dragonbox gjør, er å gjøre denne forvaltningen mye enklere...
Et annet glimrende supplement er spillet/app'en King of Math / Mattekonge. Den er utviklet av Oddrobo Software AB
Enkelt forklart er spillet delt inn i 12 emner, som igjen er delt inn i 9 kapitler. I hvert kapittel får du et utvalg oppgaver/regnestykker og fire svaralternativer. Oppgavene løses på tid og du får mer poeng jo raskere du er. Du får tre liv i hver kapittel og må starte på nytt om du svarer feil tre ganger.
For hvert kapittel øker vanskelighetsgraden og tidvis er det meget vanskelige oppgaver.
Hele poenget er jo å trene på å bruke hodet, eller "Area 51" som Scott Flansburg referer til: det området i hjernen der vår naturlige kalkulator ligger. Denne må trenes opp, noe i alle fall norske elever i altfor liten grad utfordres til.
Spillet i seg selv inneholder liten læring, men en motivert elev eller elevgruppe viser seg å være veldig mottagelige for læring og instruksjon når de først er i spillsituasjonen. Enten det er regnerekkefølge eller fortegnsendring, så suger de det til seg for å løse neste oppgave. I tillegg prøver de mange ganger, for å forbedre poengsummen fra forrige runde.
I tillegg er det meget interessant å observere de ulike elevens strategier for å takle presset som spille gir - verdifull informasjon når man skal skape seg et helhetlig bilde av eleven.
I dag brukte jeg kun en iPad på klassen min. De sto i kø og svaret på en oppgave hver, etter tur. Når de hadde svart, løp de rundt pultene og endte bakerst i køen igjen. De som fikk mest hetta kunne få hjelp av de som ikke fikk hetta; en situasjon som viste seg å fungere utmerket. Den med hetta fikk mindre av hetta, og den som var god fikk lov å være nettopp det.
I tillegg fikk jeg korte, intense 1-1 situasjoner der jeg kunne veilede den eleven som skulle svare, og ikke minst anerkjenne hver de svarte riktig. Det var en genial økt på omtrent 20 minutter. Vi kom ca. halvveis i første emne, og har med andre ord muligheten for 23 liknende økter - uten repetisjon!
Den virkelige følelsen av suksess oppstod da jeg seinere på dagen fikk tilbakemelding på at noen av elevene hadde gått rett hjem, kjøpt spillet og fortsatt.
Da er det deilig å være lærer!
Den enkle konklusjonen er at spillet er en gave til all matematikkundervisning - som et supplement til noe som allerede er variert.
Slik er det nå en gang med alle gode ressurser; de er ikke bedre enn læreren som forvalter dem.
Brukt riktig er også en blyant, en terning, en kortstokk eller en lærebok en gave til all undervisning - så lenge man forvalter dem riktig.
Det Dragonbox gjør, er å gjøre denne forvaltningen mye enklere...
Et annet glimrende supplement er spillet/app'en King of Math / Mattekonge. Den er utviklet av Oddrobo Software AB
Enkelt forklart er spillet delt inn i 12 emner, som igjen er delt inn i 9 kapitler. I hvert kapittel får du et utvalg oppgaver/regnestykker og fire svaralternativer. Oppgavene løses på tid og du får mer poeng jo raskere du er. Du får tre liv i hver kapittel og må starte på nytt om du svarer feil tre ganger.
For hvert kapittel øker vanskelighetsgraden og tidvis er det meget vanskelige oppgaver.
Hele poenget er jo å trene på å bruke hodet, eller "Area 51" som Scott Flansburg referer til: det området i hjernen der vår naturlige kalkulator ligger. Denne må trenes opp, noe i alle fall norske elever i altfor liten grad utfordres til.
Spillet i seg selv inneholder liten læring, men en motivert elev eller elevgruppe viser seg å være veldig mottagelige for læring og instruksjon når de først er i spillsituasjonen. Enten det er regnerekkefølge eller fortegnsendring, så suger de det til seg for å løse neste oppgave. I tillegg prøver de mange ganger, for å forbedre poengsummen fra forrige runde.
I tillegg er det meget interessant å observere de ulike elevens strategier for å takle presset som spille gir - verdifull informasjon når man skal skape seg et helhetlig bilde av eleven.
I dag brukte jeg kun en iPad på klassen min. De sto i kø og svaret på en oppgave hver, etter tur. Når de hadde svart, løp de rundt pultene og endte bakerst i køen igjen. De som fikk mest hetta kunne få hjelp av de som ikke fikk hetta; en situasjon som viste seg å fungere utmerket. Den med hetta fikk mindre av hetta, og den som var god fikk lov å være nettopp det.
I tillegg fikk jeg korte, intense 1-1 situasjoner der jeg kunne veilede den eleven som skulle svare, og ikke minst anerkjenne hver de svarte riktig. Det var en genial økt på omtrent 20 minutter. Vi kom ca. halvveis i første emne, og har med andre ord muligheten for 23 liknende økter - uten repetisjon!
Den virkelige følelsen av suksess oppstod da jeg seinere på dagen fikk tilbakemelding på at noen av elevene hadde gått rett hjem, kjøpt spillet og fortsatt.
Da er det deilig å være lærer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar